Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en sinnsyk kos dag med mine aller beste. Har virkelig ikke ledd så mye på lenge. Men etter å ha sittet å snakket en stund ble stemningen litt opphetet, og det fordi en god venn av meg var rett og slett irritert over det faktum at vi kun hadde pratet om materealistiske ting hele kvelden. Og jeg er virkelig 100 % enig i alt hun sa. Det er ALT verden handler om.
Men likevel klarte jeg ikke å være enig. Fordi det verden vi lever i er sånn, betyr ikke det at min verden er sånn. Når jeg flyttet til London kan jeg ærlig innrømme at jeg kunne bruke tusenvis av kroner på vesker og sko, men noe har gjort at jeg har endret perspektiv. Tror det er noe jeg kan takke mine nye venner i London for. De ser verden med andre øyne, og har ikke det samme behovet for unødvendige ting som jeg hadde før. Og uheldigvis kommer ikke det frem når jeg er tilbake i Oslo, da blir jeg liksom bare samme gamle meg som løper fra LV til Mulberry i jakten på den dyreste vesken jeg bare MÅ ha. Jeg sier ikke at alle materealistiske ting er overflødig og unødvendig, men mye er det.
Det at jeg har flyttet har gjort at jeg har fått lov til å være meg, i steden for å være den alle forventer at jeg er. Og jeg er visst ikke så glad i sko og vesker og klær som jeg trodde:)Hvis jeg kan velge mellom å kjøpe en veske til flere tusen kroner, eller ha flere tusen middager med mine aller beste, ville jeg lett valgt det siste. For uansett hvor mye penger du har, kan du ikke kjøpe deg lykke.
Og det belyste min aller beste i dag. Klok er hun
(lover, skal aldri være så særiøs på bloggen min igjen....)
